Hva skjer med verden? ..en tanke som slo meg her.. og jeg begynte å tenke litt, og sånn seriøst så må jeg si det er ikke alltid direkte lett å sitte å tenke på alt som skjer rundt om i verden nå.
Sånn alvorlig talt, hva har vel jeg å klage over?! Egentlig?! ...Ingenting! null og niks..
Jeg har egentlig alt det jeg trenger, jeg burde være fornøyd! Det er så sykt mange som ikke har det de trenger, som ikke fortjener å ha det sånn de har det. Enten de mangler mat, eller sted å bo, eller er syke og ikke kan bli friske.. Alle vet det, men engasjerer vi oss? Bryr vi oss egentlig? Personlig vil jeg gjerne bry meg enda mer og gjøre enda mer. Kom til å tenke på noe jeg skrev for en tid tilbake. Har posta det på bloggen en gang før, men tar meg den frihet av å poste det en gang til..
"Verden skriker etter kjærlighet"
Folk flest overser stemmene, overser menneskene som trenger deres kjærlighet mer enn alt
De har det for travelt, har et sted de skal være og ting de skal gjøre
Ingen har tid til hverandre, for alle jager etter å bli anerkjent og få kjærlighet gjennom det de presterer, og så fortsette å jage etter mer
sannheten er at du blir aldri mettet på den måten.
Verden skriker etter kjærlighet, ubetinget kjærlighet, noe som forteller at de er verdt noe selv om de ikke presterer det beste i noe.
Verden skriker etter kjærlighet
Verden hyler i smerte, hvor er kjærligheten blitt av
Verden ber på sine knær om å få mer kjærlighet,
Allikevel overser flesteparten dette store hullet i hverdagen vår
De jager etter noe å fylle hullet med, uten å vite hva som fyller det,
Men fortsatt setter de ikke av tid til å finne ut hva som fyller det,
Bare jager videre
Verden skriker etter kjærlighet
Flere og flere unge i den rike delen av verden sliter psykisk,
Store krav, stress, jag etter noe de ikke forstår, et hull i hverdagen de ikke klarer å fylle,
Alt handler om å prestere for å bli elsket, for å føle seg verdsatt,
Hva da om du ikke presterer godt nok?
Er du da ikke kjærligheten verdig allikevel?
Verden hyler av smerte, for ingen presterer godt nok lenger, ingen
men fortsatt er det ingen som bryr seg om å endrede levereglene vi alle lider under, for ingen presterer godt nok til å bli anerkjent nok til å kunne endre dem
for ingen klarer noe alene her i verden, men allikevel handler de fleste tingene i livet om deg selv og hva du skal gjøre, og at du må finne deg selv og gjøre ting selv.
Vi er for stolte til å samarbeide og ta i mot hjelp, for da er det teknisk sett ikke vi selv, i entall, som presterer lenger, da er vi flere om det, og da vil vi ikke kunne få like mye kjærlighet for det vi gjør.
Verden skriker etter kjærlighet og det er bare en som kan gjøre noe med det, Gud.
Kristne over hele verden må samles og stå sammen i å øse Guds kjærlighet ut over verden, for den skriker etter det, men fortsatt gjør vi ikke noe.
Vi må reise oss opp, stå sammen og gjøre det vi ble skapt til å gjøre,
nemlig elske hverandre.
-by Siri O. Hodne-
Vi trenger å engasjere oss mer, gi mer av oss selv, elske mer, klemme folk oftere, vise enda mer omsorg, smile til fremmede, bry oss. Vi har nøkkelen til å kunne hjelpe et menneske til å få et bedre liv. Bruker du nøkkelen din?
- R.I.P. Regine Stokke -
Veldig fint skrevet... :-)
SvarSlettwow Siri du har skjønt og lagt ord på noe ekstremt vesentlig og elementært. ikke for å underbygge prestasjonen din men creds til deg for det ;) lever du detta ut i hverdagen har du i tillegg min dypeste respekt!
SvarSlett